Jordan

Sjølv om denne bloggen vart hovudsakleg laga for å beskrive UWC-livet mitt i Kina, må eg nytte høve til å skrive litt om UWC-opplevingane mine utanfor skulen. Ein stor del av konseptet til UWC er å byggje internasjonal forståing mellom ungdomar, og ein av dei beste måtane å oppnå akkurat dette er vel å reise til dei delane av verda ein ynskjer å forstå betre. No som eg har vener frå så og sei heile verda, er det mykje enklare for meg å reise (og billegare).

Veka etter at skulen var ferdig fekk eg vere med Tuleen frå Jordan (og Palestina) og Salma frå Palestina (og Jordan). Vi reiste til Amman, hovudstaden i Jordan for at eg skulle få eit innblikk i livet i Midtausten. Dette er ei veke eg vil hugse i lang tid, kanskje spesielt sidan eg var der midt i fastemånaden til muslimane, Ramadan. Dette prega turen med at ingen åt før sola gjekk ned, rett før klokka 20, for så å ete i eitt strekk før ein la seg.

På flyplassen i Shanghai hadde vi ein del uhell med at flyet vårt blei kansellert på grunn av storm, bankkortet mitt vart sperra (dvs eg hadde ingen pengar) og både fotokameraet og PC-en vart øydelagde. I tillegg flaug vi med China Eastern Airways som mildt sagt ikkje var hjelpsame. Heldigvis hadde eg framleis videokameraet mitt med meg så eg kunne dokumentere kaoset. (Sjå videoen under den engelske delen).

//

Even though this blog was mainly made to explain my UWC life in China, I want to utilize the opportunity to write a bit about my UWC experiences outside of the school. A vital part of the UWC concept is to build international understanding amongst youth. One of the best ways to achieve so is to travel to the parts of the world you want to understand better. Having friends from basically the whole world makes this much easier (and cheaper).

I went to Amman, the capital of Jordan, with Tuleen from Jordan (and Palestine) and Salma from Palestine (and Jordan). We left the week after school ended so I could get a taste of their life style in the Middle East. This is a week a will remember for a long time, especially because I went there during Ramadan. This affected the trip in the sense that no one ate before the sun set at 8pm, before we ate continuously before going to bed.

We had a bit of bad luck on the airport in Shanghai by having our flight cancelled because of a storm, my bank card got blocked (which means I had no money) and both my photo camera and my computer got damaged. Things also did not get better by the fact that we flew with China Eastern Airways which did not want to help us out. Luckily, I had my video camera with me so I managed to document the chaos.

Sjå videoen her // Watch the video here:

20170613_151849

Mount Nebo – ørkenen i Jordan

20170614_150105

Amman Citadel – the top of Amman

20170615_134237

Dødehavet

20170617_200323

Iftar – måltidet dei bryt faster med kvar dag

IMG-20170616-WA0072

«We are on the exact top of Amman» -Salma

IMG-20170616-WA0073

IMG-20170616-WA0077

Mount Nebo

IMG-20170616-WA0115

Ajloun

IMG-20170616-WA0128

Ajloun

Malene

Advertisements

Fjelltur til Anhui / Hiking trip to Anhui

Som eg har nemnt på bloggen før, er eg med i ei fjellturgruppe på skulen der vi går på ulike utflukter i nærområdet av skulen annakvar veke. For å avslutte skuleåret bestemte vi oss for å opne opp for 10 andre elevar utanfor denne gruppa for å vere med på ein overnattingstur i Anhui provins, nordvest for Jiangsu, provinsen vi bur i. Laurdag 3. juni bar det difor av stad på ein 5 timar lang busstur gjennom dei kinesiske byane på veg til litt friskare luft og blåare himmel. Alle elevane som var med hadde forventning om at vi skulle campe ved sidan av eit vatn ute i naturen i takt med fuglane og slangane og edderkoppane og alt anna som måtte finne seg djupt inne i dei kinesiske skogane. Denne forventninga skulle snart vise seg å bli knust då guiden vår førte oss til eit hotell fullt av godt rusa kinesarar og kinesisk festmusikk på full guffe. Vi ende då altså opp med å «campe» i telt på platting utanfor hotellrom. Sjølv om dette ikkje var heilt slik vi hadde sett føre oss, er det ingen tvil om at vi hadde mykje moro uansett. Kinesisk fest? Ja, då var det ingenting anna vi kunne gjere enn å bli med dei på festen. Resultatet var ein heidundrande hysterisk kveld der vi verkeleg fekk eit innblikk i den kinesiske festkulturen.

Eg og Emile frå Litauen lagde ein vlog gjennom heile turen og la den ut på verdsveven. (Sjå under den engelske delen) Enjoy ❤

//

As I have mentioned earlier on this blog before, one of my zhi xings is hiking where we go on excursions once every two weeks. To end of the school year, we decided to give the opportunity for 10 students at our school to join us on an overnight hike to Anhui province, north west of Jiangsu, the province we live in. On Saturday June 3rd, we went on a 5 hours long bus ride through the Chinese cities on our way to fresher air and a bluer sky. All the students that joined, including myself, had expectations that we were going to camp next to a lake together with the birds and snakes and spiders and everything else that may live in the deep forest of China. Our trip turned out to be anything but expected when the guide led us to a hotel in the middle of nowhere with well intoxicated Chinese people and loud Chinese party music. We ended therefore up with “camping” in a tent on a balcony outside of hotel rooms. Even though this as not what we imagined before going, there is no doubt that we had a whole lot of fun. Chinese party? Well, then we had no other options than to join in. The result was one hell of a hysterical party where really embraced the Chinese party culture.

Me and Emile from Lithuania made a vlog throughout the hike and posted it on the internet. Enjoy ❤

Sjå videoen her // Watch the video here:

IMG_1686

crew.

IMG_1547

IMG_1557

Endeleg natur // Finally nature

IMG_1633IMG_1635IMG_1643IMG_1649IMG_1704IMG_1719IMG_1729IMG_1746IMG_1799IMG_1814IMG_1835IMG_1845

Malene

Wuxi

13. mai reiste alle som tek kinesisk på tur til ein by i nærleiken som heiter Wuxi (无锡) for å lære kinesisk. Kor mykje kinesisk vi lærde kan diskuterast, men det er ingen tvil om at dette var ein super dag med 30 grader, nye omgivnadar og godt selskap. Her er nokre bilete frå dagen.

//

All the students who take Chinese ab inito went to Wuxi (无锡) to learn Chinese May 13th. Even though we did not learn that much Chinese, it is for sure that we had a great day with 30 degees in a new environment and a good company. Here are some pictures from the day.

18472304_853669048104674_1711849504_o18472320_853668994771346_1637141798_o18472499_853668971438015_480941007_oDSC_0072DSC_0084DSC_0107DSC_0163

Malene

Ein liten tanke til palestinske fangar i Israel

Ei nyhende som har vore ein del i media er sveltestreiken i Israel som har gått føre seg dei siste 4 vekene. Dette er palestinske politiske fangar i israelske fengsel som streikar for i eit håp om å få oppretthalde menneskerettane sine i fengsel. Sjølv om det ikkje er veldig mykje vi kan gjere som tenåringar i Kina, viste vi sympati for dei gjennom å streike saman med dei i 24 timar måndag 8. mai. Vi kunne drikke vatn med salt i, noko fangane i Israel også gjer. Då klokka blei 22.00 hadde vi laga til eit måltid med det vi kunne finne på campus (skuleområdet) og alle 32 som hadde streika åt saman.

//

The ongoing hunger strike in Isreal has been mentioned in media and news for the last 4 weeks. This is Palestinian political prisioners who strikes to sustain their human rights while they are imprisoned. Even though it is limited how much we can do for them as teenagers in China, we showed our sympathy by striking with them for 24 hours on Monday May 8th. We were allowed to drink water with salt, just as the prinosers in Israel are too. When the strike was over, at 10pm, we made a meal out of ingredient we found on campus and all of the 32 students, who had joined the strike, ate together.

18320767_1262183127212971_4529428212572307598_o

Malene

Nokre bilete frå europeisk kulturveke // Some pictures from European Culture Week

I mars hadde vi ei veke dedikert til å feire europisk kultur med mat, dans og musikk. I tillegg nytta vi mogelegheita til å snakke om ulike problemstillingar i Europa for tida som for eksempel flyktningkrisa, ekstreme høgreparti og EU. Kvar region/verdsdel får i løpet av dei to åra her på UWC organisere si veke for å presentere sin kultur og bakgrunn. Andre aktivitetar vi hadde denne veka var Eurovision i UWC versjon, dansekurs og ulike foredrag før det heile endte i ei framsyning med både kulturelle og moderne europeiske innslag.

//

We dedicated a whole week to celebrate European culture, music and dance this March. We also used this oppourunity to talk about the different problems that Europe is facing today like the refugee crisis, extreme right-wing party and the EU. Every region/continent is given a week during these two years at UWC to present their culture and background. Other activities we had this week were Eurovision (in true UWC-style), dance workshops and global issues. The whole week ended in a show with cultural and modern European performances.

Her er nokre bilete frå veka som var.

Here are some pictures from this week.

17440196_1654416744860759_2029663637_n

Alle skandinverane // All the scandinavians

IMG_3886

IMG_3909

Eg og mi elskede Katrine / Me and my love Katrine

Eurovision (3)

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Eurovision

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Malene

Art 88 / 1 World

Det er aldri eit stille sekund her på skulen. I det vi var ferdig med Mamma Mia!, var det duka for Art88/1 World. Vi fekk fri frå skulen så vi kunne dedikere heile dagen til kunst – i alle former. Kunstutstillingar, danseframsyningar, konsertar og karneval var berre nokre av tinga vi kunne ta del i denne torsdagen. Dagar som dette er også gylne mogelegheiter for å bli kjent med elevar ein vanlegvis ikkje snakkar så mykje med i dagleglivet. Sjølv om eg ofte skulle ynskje det var litt færre elevar på skulen, er det kjekt at den er så stor at der vil alltid vere nye folk å bli kjent med.

//

It is never a silent moment at this school. The moment we finished Mamma Mia!, we had Art88/1World. We got the day off from school so we could dedicate the whole day to art in all shapes and mediums. Art galleries, dance shows, concerts and carnival were just a few of the many things we could participate in on this Thursday. Days like this give a golden opportunity to get to know students I do not talk to in my everyday life. Even though I often wish that the student body was smaller, I do appreciate that there will always be new people to get to know.

 

MAMMA MIA!

For ei reise. For 7 månadar sidan meldte eg meg på musikalteater som ein av aktivitetane mine her på skulen. Lite visste eg om at dette skulle ende opp med 70 talentfulle, dedikerte og tvers igjennom fantastiske elevar skulle stå på scena etter siste framsyning og både grine og le a denne reisa som no har kome til vegs ende. Dei siste sju månadane har vore prega av overbooka helgar, litt for mange unnskyldningar til lærarar (oops) og endelaus moro. Personleg gjekk eg frå ei kjempeforvirra lita Malene som ikkje heilt visste kvar eg sto i dette fellesskapet, til ei Malene som stod med begge beina planta på scena og song ut siste tonen på musikalen. Dette har vore eit prosjekt ulikt frå alt anna eg har vore med på før. Mest av alt på grunn av at eg var koreografen for musikalen heilt fram til 3 veker før premieren då ho som hadde hovudrolla i musikalen måtte trekkje seg. Eg hadde rolla som hennar «step-in», så då var det berre for meg å opne manuset og lære meg replikk for replikk så fort som råd. Heldigvis er skulen her full av elevar som kom bort til meg og sa at dei kunne hjelpe meg med å øve på replikkar og songar. Sue frå Angola gjorde ferdig koreografien og det heile enda i at vi alle framførte Mamma Mia tre gonger framfor full sal.

Heilt ærleg er der ein del situasjonar på skulen som gjer meg usikker på om vi er ein ekte «UWC-skule». Med det meiner eg kor vidt vi, som eit fellesskap, klarer å leve opp til UWC-verdiane som alle UWC-skulane må forholde seg til. Dette er eit problem mest på grunn av at skulen er så ny og vi har ingen faste rutinar på korleis ein organiserer arrangement. Her er ingen tradisjonar eller verdiar som ligg i ryggmargen på skulen endå, alt må jobbast med. Men når vi jobbar med prosjekt som denne musikalen, er eg ikkje i tvil lenger. Å sjå alle desse nesten 100 elevane jobbe saman for å lage denne musikalen så god som mogeleg er ein av hovudgrunnane til at eg søkte UWC.

//

What a journey. I joined the musical theatre zhi xing 7 months ago. Little did I know that this was going to turn out in 70 talented, dedicated and fantastic students standing on the stage, both crying and laughing, after our last performance of Mamma Mia the musical. The last 7 months have been filled with packed weekends, too many excuses to my teachers for not doing my work (oops) and endless fun. I went from a super confused Malene who didn’t know her place in this community to a Malene who stood with both of her feet on the stage and finished the last song together with people she will never forget. Mostly because I was he choreographer of the musical up until 3 weeks before the premiere when the girl who had the lead role had to step out of the musical. Since I was her understudy, there was only one thing to do, and that wad to open the script on the first page and learn line by line as fast as possible. This school is luckily filled with students who came up to me and offered to help me with memorising the lines. Sue from Angola made the rest of the choreography and it all ended in three sold out performances. Thank you all so much.

To be honest, there are quite a few situations at this school where I struggle to understand how this is a “UWC-school”. Meaning how we, as a community, manage to fulfil the UWC-values that all the UWC-schools need to follow. This has been problems especially since we are a new school and we do not have routines on how to organise events and happenings. Here’s no traditions or core values of the school yet, we have to work with everything to make it work. But when almost 100 students go together and work towards making this musical as good as possible, I don’t doubt for a second more. This is one of the main reasons why I applied to UWC.

_D_81253-M_D_81258-M_D_81293-M_D_81302-M_D_81538-M_D_81555-M_D_81795-MDSC_1276IMG_7365IMG_7417IMG_7547IMG_7550IMG_0222

Malene