Wuxi

13. mai reiste alle som tek kinesisk på tur til ein by i nærleiken som heiter Wuxi (无锡) for å lære kinesisk. Kor mykje kinesisk vi lærde kan diskuterast, men det er ingen tvil om at dette var ein super dag med 30 grader, nye omgivnadar og godt selskap. Her er nokre bilete frå dagen.

//

All the students who take Chinese ab inito went to Wuxi (无锡) to learn Chinese May 13th. Even though we did not learn that much Chinese, it is for sure that we had a great day with 30 degees in a new environment and a good company. Here are some pictures from the day.

18472304_853669048104674_1711849504_o18472320_853668994771346_1637141798_o18472499_853668971438015_480941007_oDSC_0072DSC_0084DSC_0107DSC_0163

Malene

Ein liten tanke til palestinske fangar i Israel

Ei nyhende som har vore ein del i media er sveltestreiken i Israel som har gått føre seg dei siste 4 vekene. Dette er palestinske politiske fangar i israelske fengsel som streikar for i eit håp om å få oppretthalde menneskerettane sine i fengsel. Sjølv om det ikkje er veldig mykje vi kan gjere som tenåringar i Kina, viste vi sympati for dei gjennom å streike saman med dei i 24 timar måndag 8. mai. Vi kunne drikke vatn med salt i, noko fangane i Israel også gjer. Då klokka blei 22.00 hadde vi laga til eit måltid med det vi kunne finne på campus (skuleområdet) og alle 32 som hadde streika åt saman.

//

The ongoing hunger strike in Isreal has been mentioned in media and news for the last 4 weeks. This is Palestinian political prisioners who strikes to sustain their human rights while they are imprisoned. Even though it is limited how much we can do for them as teenagers in China, we showed our sympathy by striking with them for 24 hours on Monday May 8th. We were allowed to drink water with salt, just as the prinosers in Israel are too. When the strike was over, at 10pm, we made a meal out of ingredient we found on campus and all of the 32 students, who had joined the strike, ate together.

18320767_1262183127212971_4529428212572307598_o

Malene

Nokre bilete frå europeisk kulturveke // Some pictures from European Culture Week

I mars hadde vi ei veke dedikert til å feire europisk kultur med mat, dans og musikk. I tillegg nytta vi mogelegheita til å snakke om ulike problemstillingar i Europa for tida som for eksempel flyktningkrisa, ekstreme høgreparti og EU. Kvar region/verdsdel får i løpet av dei to åra her på UWC organisere si veke for å presentere sin kultur og bakgrunn. Andre aktivitetar vi hadde denne veka var Eurovision i UWC versjon, dansekurs og ulike foredrag før det heile endte i ei framsyning med både kulturelle og moderne europeiske innslag.

//

We dedicated a whole week to celebrate European culture, music and dance this March. We also used this oppourunity to talk about the different problems that Europe is facing today like the refugee crisis, extreme right-wing party and the EU. Every region/continent is given a week during these two years at UWC to present their culture and background. Other activities we had this week were Eurovision (in true UWC-style), dance workshops and global issues. The whole week ended in a show with cultural and modern European performances.

Her er nokre bilete frå veka som var.

Here are some pictures from this week.

17440196_1654416744860759_2029663637_n

Alle skandinverane // All the scandinavians

IMG_3886

IMG_3909

Eg og mi elskede Katrine / Me and my love Katrine

Eurovision (3)

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Eurovision

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Malene

Art 88 / 1 World

Det er aldri eit stille sekund her på skulen. I det vi var ferdig med Mamma Mia!, var det duka for Art88/1 World. Vi fekk fri frå skulen så vi kunne dedikere heile dagen til kunst – i alle former. Kunstutstillingar, danseframsyningar, konsertar og karneval var berre nokre av tinga vi kunne ta del i denne torsdagen. Dagar som dette er også gylne mogelegheiter for å bli kjent med elevar ein vanlegvis ikkje snakkar så mykje med i dagleglivet. Sjølv om eg ofte skulle ynskje det var litt færre elevar på skulen, er det kjekt at den er så stor at der vil alltid vere nye folk å bli kjent med.

//

It is never a silent moment at this school. The moment we finished Mamma Mia!, we had Art88/1World. We got the day off from school so we could dedicate the whole day to art in all shapes and mediums. Art galleries, dance shows, concerts and carnival were just a few of the many things we could participate in on this Thursday. Days like this give a golden opportunity to get to know students I do not talk to in my everyday life. Even though I often wish that the student body was smaller, I do appreciate that there will always be new people to get to know.

 

MAMMA MIA!

For ei reise. For 7 månadar sidan meldte eg meg på musikalteater som ein av aktivitetane mine her på skulen. Lite visste eg om at dette skulle ende opp med 70 talentfulle, dedikerte og tvers igjennom fantastiske elevar skulle stå på scena etter siste framsyning og både grine og le a denne reisa som no har kome til vegs ende. Dei siste sju månadane har vore prega av overbooka helgar, litt for mange unnskyldningar til lærarar (oops) og endelaus moro. Personleg gjekk eg frå ei kjempeforvirra lita Malene som ikkje heilt visste kvar eg sto i dette fellesskapet, til ei Malene som stod med begge beina planta på scena og song ut siste tonen på musikalen. Dette har vore eit prosjekt ulikt frå alt anna eg har vore med på før. Mest av alt på grunn av at eg var koreografen for musikalen heilt fram til 3 veker før premieren då ho som hadde hovudrolla i musikalen måtte trekkje seg. Eg hadde rolla som hennar «step-in», så då var det berre for meg å opne manuset og lære meg replikk for replikk så fort som råd. Heldigvis er skulen her full av elevar som kom bort til meg og sa at dei kunne hjelpe meg med å øve på replikkar og songar. Sue frå Angola gjorde ferdig koreografien og det heile enda i at vi alle framførte Mamma Mia tre gonger framfor full sal.

Heilt ærleg er der ein del situasjonar på skulen som gjer meg usikker på om vi er ein ekte «UWC-skule». Med det meiner eg kor vidt vi, som eit fellesskap, klarer å leve opp til UWC-verdiane som alle UWC-skulane må forholde seg til. Dette er eit problem mest på grunn av at skulen er så ny og vi har ingen faste rutinar på korleis ein organiserer arrangement. Her er ingen tradisjonar eller verdiar som ligg i ryggmargen på skulen endå, alt må jobbast med. Men når vi jobbar med prosjekt som denne musikalen, er eg ikkje i tvil lenger. Å sjå alle desse nesten 100 elevane jobbe saman for å lage denne musikalen så god som mogeleg er ein av hovudgrunnane til at eg søkte UWC.

//

What a journey. I joined the musical theatre zhi xing 7 months ago. Little did I know that this was going to turn out in 70 talented, dedicated and fantastic students standing on the stage, both crying and laughing, after our last performance of Mamma Mia the musical. The last 7 months have been filled with packed weekends, too many excuses to my teachers for not doing my work (oops) and endless fun. I went from a super confused Malene who didn’t know her place in this community to a Malene who stood with both of her feet on the stage and finished the last song together with people she will never forget. Mostly because I was he choreographer of the musical up until 3 weeks before the premiere when the girl who had the lead role had to step out of the musical. Since I was her understudy, there was only one thing to do, and that wad to open the script on the first page and learn line by line as fast as possible. This school is luckily filled with students who came up to me and offered to help me with memorising the lines. Sue from Angola made the rest of the choreography and it all ended in three sold out performances. Thank you all so much.

To be honest, there are quite a few situations at this school where I struggle to understand how this is a “UWC-school”. Meaning how we, as a community, manage to fulfil the UWC-values that all the UWC-schools need to follow. This has been problems especially since we are a new school and we do not have routines on how to organise events and happenings. Here’s no traditions or core values of the school yet, we have to work with everything to make it work. But when almost 100 students go together and work towards making this musical as good as possible, I don’t doubt for a second more. This is one of the main reasons why I applied to UWC.

_D_81253-M_D_81258-M_D_81293-M_D_81302-M_D_81538-M_D_81555-M_D_81795-MDSC_1276IMG_7365IMG_7417IMG_7547IMG_7550IMG_0222

Malene

Holi og påske (?)

Tjohoi ka tida fyke!

Medan eg ser at nære og fjerne er på fjellet denne påska, kan eg kose meg med 30 grader og sol her i Kina! Dette betydde at vi endeleg kunne feire Holi, ei hinduistisk høgtid som vanlegvis blir feira i midten av mars, men sidan vi det simpelt hen ikkje har vore noko ledig tid siste månaden feira vi heller no i april. Dette var ein fargeeksplosjon med vatn, sol og subkontinental musikk. Du kan tenkje deg at stemninga var god. Det var litt rart å ikkje feire tradisjonell påske, men eg tenkjer at slike påsker skal eg få feire nok gongar i løpet av livet. Sjølv om det er lett å byrje å tenkje mykje på heime under slike høgtider, gjer det plutseleg ikkje så mykje når ein får bytta det ut med slike opplevingar.

Time flyes!

While watching people back home hiking and skiing this Easter, I am enjoying myself in 30 degrees here in China! This means that we finally could celebrate Holi, a Hindu festival which is usually celebrated in March. Due to no time the last month, we decided to rather celebrate it now in April. This was an explosion of colours with water, sun and sub continental music. Just imagine the good vibes.  It was kind of weird to not celebrate traditional Easter, but I think that I’m going to celebrate more than enough of those kinds of Easter throughout my life. Even though it’s easy to think about home during festivals like this, I forget it easily when it’s switched out with events like this.

God påske!

Happy Easter!

-Malene

Dei 10 raraste tinga eg har sett i Kina

Etter å ha budd i Kina i vel 6 månadar,  har eg kome over ein del rare, sære og morosame ting i dette unike landet. I høve dette har eg laga ei liste over 10 av dei mange spesielle tinga eg har sett i dette landet.

  1. Bryllaup, død, innflytting og nyttår er berre nokre av dei anledningane kinesarane nyttar høvet til å skyte opp fyrverkeri. Frå Noreg er eg vand med å berre fyre opp fyrverkeri når det er mørkt, men det verkar som kinesarane brukar fyrverkeri som underhaldning til frukosten nokre gonger. Merkelege greier.
  2. Tomat på kake. Eg veit ikkje heilt kor forvirringa starta for dei, men eg trur dei tenkjer at all frukt skal på kake – uansett. Om du kjøper vaflar eller kaker i Kina skal du vere ganske sikker på at dei klarer å leggje på ein tomat eller tre på ein eller annan måte.
  3. Om du bestiller eit glas vatn på ein restaurant vil du alltid få varmt vatn. Ikkje lunka, ikkje romtemperert, men varmt. Spør du om vatn med isbitar, vil dei koke opp vatnet og så leggje isbitar i vatnet. Dei seier det er vist fordi det er sunnare.
  4. Å snakke høgt (nesten rope) betyr at du har god sjølvtillit. Eg kan på ein måte skjøne denne skikken, men når ein vaknar i 7-tida ein søndags morgon fordi desse «sjølvsikre» vaskedamene står i kvar sin etasje og pratar med kvarandre, er ikkje det akkurat fantastisk.
  5. Om du nokon gong reiser til Kina og ser menn med veldig lang litlefingernagl, kan du vite at dette er for å pirke ut øyrevoks.
  6. Kinesarar elskar den vestlege verda og er utruleg fascinerte over alt som ikkje er kinesisk. Dette merkar vi elevane på UWC svært godt. Når vi går ute i byane og gatene, blir nesten i hel glodde av kinesarane. Dei spør om å ta bilde, ungane peiker på oss og seier «外国人» (wai guo ren) som tyder utlending og dei senkar farten på bilane når dei køyrer forbi oss. Eg hadde høyrt om dette før eg flytta til Kina, men likevel var dette noko av det raraste som møtte meg då eg kom fram. Berre fordi eg ser litt annleis ut, glor dei på meg. Det er jo nesten ein form for rasisme det óg.
  7. Dei et alle dyr og alt på dyra. Øyrer, mage, klovar og nase er berre nokre av dei mange tinga dei finn på å servere til eit flott måltid.
  8. Ein kan få tak i alt på nettet. Ikkje alt som i det meste, men som i ALT. Kjæledyr, kjærast, varm te, fersk frukt og alle mogelege dipsedupsar du måtte komme på at du ynskjer deg.
  9. Vaksne personar tek gjerne med seg både hund og born på ein liten scooter når dei køyrer frå A til B, alle tre utan hjelm. Om dette hadde skjedd på Sandane trur eg folk hadde snakka om det i dagevis i etterkant, her er det berre ein av mange daglegdagse aktivitetar.
  10. Det tiande og siste punktet er nok kanskje det minst morosame, men absolutt det aller viktigaste, nemleg miljø og forureining. Sjølv om Kina er av det landet i verda med dei mest forureina byane, har eg eit inntrykk av at kinesarane ikkje er så opptatt av å ta vare på miljøet. Då eg budde med ein vertsfamilie, køyrde eg like mykje bil på ei veke som hadde gjort på sikkert eit halvt år heime i Noreg. Andre eksempel er også at dei kastar (eller «set i frå seg») søppel over alt, sender opp fyrverkeri dagleg i tillegg til at dei driv enorme industri som slepp ut uhorveleg mykje drivhusgass.

-Malene