Rainbow People heading Gansu Province

Det har no gått over eitt år sidan eg fyrst sette beina mine på skuleområdet til UWC Changshu Kina. Skulen ser jo sjølvsagt heilt lik ut no som den gjorde då eg fyrst kom, men det kjennest likevel heilt annleis ut. Etter eitt år på denne skulen, har den på mange måtar blitt til ein ny heim. Byrjinga av skuleåret i fjor må eg vere ærleg å sei ikkje levde heilt opp til forventingane. Med mykje heimlengsel, ei veldig hetebølge, eit nytt system å setje seg inn i, eit nytt språk og generelt mange nye inntrykk vart eg veldig overvelda det fyrste halvåret og det var heilt nødvendig for meg å kome heim til jul. No, eit år seinare, kunne eg ikkje vore meir takknemleg for å vere her eg er. For to år sidan hadde eg aldri tenkt tanken på at skulle føle meg heime i ein storby i Kina, men det er vel nettopp dette som har skjedd no. Tanken på at eg skulle tilbake til Kina då eg reiste heim att til Sandane i sommar gav meg sommarfuglar i magen og det var fyrst då eg innsåg kor mykje eg set pris på livet mitt her. No er det slik at uansett kvar eg er hen i verda, saknar eg ein annan heim.

Den to fyrste månadane her i Kina som andreåring har bydt på latinamerikansk kulturveke, ei tredje (!?) opning av skulen, ein heil del med enormt mykje skulearbeid, ei rekkje bursdagsfeiringar og elles mange kveldar med lange samtalar i fellesrommet langt på natt.

https://www.facebook.com/UWCChangshu/videos/1936626193271641/

Uansett kor kjekt UWC er her på campus, er det framleis eit heilt land med dumplings, baozi, bubble tea, gatemat og merkelege kinesiske tradisjonar som vi kan oppleve. Eg nytta difor høvet denne haustferien, eller Golden Week som det heiter i Kina, å reise til provinsen Gansu nordvest i Kina. Eg reiste saman med Bastian frå Tyskland, Claudia frå Italia, Nicholas frå Bahamas, Konstantina frå Hellas, Ruairi frå Irland, Emile frå Litauen, Samantha frå Canada, Zayn frå Libanon, Rens frå Nederland og Julia frå Polen. Det skulle intet mindre enn ein 35 timars togtur til før vi var framme i Zhangye, den fyrste av fire destinasjonar på reisa vår. Sjølv om 35 timar i tog kan høyrest latterleg lenge ut, hadde vi godt selskap i kvarandre, diverse brettspel, filmar, skulearbeid, mat og kinesarar som alle hjelpte tida å gå. I tillegg er det ei oppleving berre å sitje på eit kinesisk tog med folk i alle aldrar. Dei fleste av vi som reiste er andreåringar og har allereie lært kinesisk i eit år. Dette opna opp for å ha samtalar med tilfeldige kinesarar og leiking med ungane som blei like rastlause som oss inn i mellom. Sidan Kina er eit overbefolka land er det enorme tal på menneske som skal fraktast i alle retningar, spesielt no når det er Golden Week. Dette har dei løyst ved å bokstaveleg talt stappe inn så mange menneske det er fysisk plass til på eit tog med noko som heiter «standing tickets». Sjølv om vi var heldige nok til å få eit hardt sete kvar å sitje på, var det likevel fullt av folk som stod mellom seta å røykte, sov og hosta (<3). Dette gjorde den vesle søvnen vi fekk endå litt vanskelegare å få og i enda fleire etappar. Å gå på do og hente vatn frå vatndispensaren var oppgåver som vart til reine treningsøkta når vi måtte klive over og under sovande menneske.

Då vi endeleg kom fram til Zhangye var det ein sliten gjeng som sjekka inn på hostellet med 8-mannsrom og fellesdusj. No skulle endeleg Gansu-eventyret vårt byrje.

Fyrste post på reisa var regnbogefjella – eit imponerande fjellområdet med fjell i dei fleste fargar. Mitt tidlegare inntrykk av Kina – bylandskap og forureining – vart i løpet av denne dagen snudd ein heil del om. Sidan dei fleste kinesarar bur i aust, er det enorme areal som er urørt i vest, regnbogefjella er eitt av desse områda. Sjølv om det ikkje var så mykje å gjere der, trur eg bileta under forklarer kor kjekt vi hadde det og kor flott landskapet var.

Dagen etter bar det vidare til Jiayuguan, ein liten aude by der ein kan finne den vestlege enden av den kinesiske mur. Etter å ha gått gjennom dei mange templa og tunellane på den kinesiske mur, kom vi fram til den ytste punktet av denne 21 196 km lange muren. Då vi nådde enden kom Claudia og Konstantina springane mot resten av oss og skreik at dei hadde funne kamelar. Vi rei på kamel inn i solnedgangen ved enden av den kinesiske mur. Du kan førestille deg energinivået Malene hadde då. Middag den kvelden endte opp på eit lite gatehjørne der dei serverte hot-pot med nudlar, sopp og lotusrøter. Kanskje ikkje det beste måltidet på turen, men vi er i det miste ei oppleving rikare.

05.30 morgonen etter bar det av stad til Dunhuang, porten til Gobiørkenen. Vi forlot Jiayuguan i dei tjukkaste jakkene vi hadde og høge sokkar sidan gradestokken viste 4 grader denne morgonen. Etter ein 5 timars togtur til ørkenen vart Kari Traa-ullen litt vel varm. Etter å ha sjekka inn på hostellet gjekk turen vidare til buddhagruver frå Tangdynastiet. Her vart vi guida rundt av ei som skulle visst vere engelsklærar, men av og til måtte vi hjelpe kvarandre med  å oversette frå «engelsk» til engelsk. Andre dag i Dunhuang bydde på eit besøk i Gobiørkenen, den største ørkenen i Asia. Vi fann oss eit område litt på sida og sola oss, leika i sanden og tok bilete – med andre ord ein fantastisk dag.

Seinare den dagen bar det vidare til siste destinasjon på turen, Lanzhou, hovudstaden i provinsen Gansu. Etter å ha ete dei kjende nudlane frå byen, gjekk vi opp ei fjellhylle med titals av tradisjonelle tempel. På toppen fann vi zip-line, så det måtte sjølvsagt prøvast ut. Same kvelden fann vi KTV, karaoke-TV. Fattige studentar som vi er, spurde vi om vi kunne vere der gratis. Vi sa vi var bloggarar frå Europa og at vi skulle lage ein reisedokumentar om Gansu og vi ville inkludere KTV’en deira om vi fekk vere der gratis. Etter at vi alle hadde prata inn i kameraet på vårt eige språk (her inkludert gresk, italiensk, nederlandsk, litauisk, polsk og fransk) vart dei så fascinerte av «bloggen» vår at dei ga seg. Difor kjenner eg at eg må sei at KTV i Lanzhou anbefalst veldig, 100% garantert god stemning.

Eg sit no på vårt aller siste tog tilbake til Suzhou. Ved enden av denne veka har vi tatt tog i 80 timar og ete enorme mengder nudlar. Vi har sett heilt nye delar av Kina – noko vi alle vart einige forsterka respekten vår for både Kina og dei ulike kinesiske folkeslaga. Sjølv om vi alle skulle eigentleg ha vore på skulen og førebudd oss til ein intens haust med mange innleveringar, vil eg absolutt påstå at det er slike opplevingar som sit igjen, ikkje enda fleire timar med biologilesing. No ser eg fram til en varm (!) og behageleg dusj, litt samanhengande søvn og fersk mat.

Eg og Emile lagde ein video frå turen:

https://youtu.be/Yqq0fB6yIXY

Tusen takk for turen, eg vil hugse den for alltid.

//

It has now been over a year since I first stood at the gate, ready for whatever was waiting for me. I remember thinking that I would never find my way to classes or even call this place my home. However, I can very confidently say I proved myself wrong on that one. After a year, UWC CSC has, in many ways, become a home. During my first term I was homesick, and the weather was unbearably hot. I had to adapt to new routines and meet new people. All these factors resulted in a confused and overwhelmed Malene – a Malene that required a Norwegian Christmas (and got one).

It has been a year and I could not be more grateful for finding a home here. Two years ago, I would never have imagined myself finding a home in a random city in China, but that is exactly what happened. Ironically, over summer, when I thought of returning to China, it brought butterflies to my stomach because I realised how much I appreciate my life here. As of now, I miss home regardless of whether I am here in China or back in Norway.

The two first months as a second year have been filled with Latin-American cultural week, a third (!?) grand opening of the school, a ton of school work, numerous birthdays and many chats over dinner, a cup of coffee or in the common rooms.

No matter how fun our UWC lives here on campus are, there is still a vast country filled with dumplings, baozi, bubble tea, street food and weird Chinese traditions to be explored. I therefore took advantage of our Golden Week to travel to the province Gansu in thenorth west of China. I travelled with Bastian from Germany, Claudia from Italy, Nicholas from the Bahamas, Konstantina from Greece, Ruairi from Ireland, Emile from Lithuania, Samantha from Canada, Zayn from Lebanon, Rens from the Netherlands and Julia from Poland. After a nice 35 hours train ride, we finally arrived Zhangye, the first out of four destinations of our trip. Even though 35 hours of train can sound terrifyingly long, we had great company with each other, some board games, movies, school work, food and Chinese people: all helped the time to pass by. It is also  an adventure to take a train in China with people of all ages. Most of the people who went  were second years, meaning that we had already learnt Chinese for a year. This enabled us to have small conversations with random Chinese people and to play with the kids who became just as restless as us. Since China is an overpopulated country, there is an enormous amount of people who are going in all directions, especially during Golden Week. They solved this by literally putting  as many people that can physically fit into the train some have to use “standing tickets”. Even though we were lucky enough to get a hard seat each to sit on, the train was still filled with people who smoked, slept or coughed (<3). This made the little sleep we got even harder. Simple tasks like going to the toilet and get water for our instant noodles became almost like a workout when we had to climb over and under sleeping people.

We were a tired group of 11 people who finally checked in on our hostel in Zhangye where 8 of us shared one room while the rest slept in tents. Our Gansu adventure finally begin.

First stop on our journey was the rainbow mountains – an impressive area of mountains in most colours. My  impression of China was  based on cities and pollution, but changed a lot throughout this trip. Since most Chinese people live in the east, there are enormous untouched areas in the west. The rainbow mountains are one of these areas. Even though there was not much to do, I think the pictures under explain how much fun we had and how beautiful the scenery was.

The following day  we went to Jiayuguan, a small lost town where we found the west end of the Great Wall of China. After walking past all the many temples and tunnels of the wall, we arrived the end of this 21 196km wall. When we reached the end, Claudia and Konstantina came running towards us and screamed that they had found camels. We rode camels in the sunset at the end of the Great Wall of China. You can imagine the energy level Malene had at this point. Dinner that night ended up being in a small street corner where we got served hot-pot with noodles, mushrooms and lotus roots. Perhaps not the best meal of the trip, but at least I am one experience richer.

At 05.30 the morning after, the journey continued to Dunhuang, the entrance to the Gobi desert. We left Jiayuguan wearing the thickest clothes we packed  since the temperature had fallen as far as 4 degrees. After the 5-hour long train ride, I quickly found out that wool was not very appropriate clothing for the desert. As soon as we got there, we went to explore the Buddha caves from Tang Dynasty. We were guided by a woman who apparently was an English teacher, but sometimes we had to translate her “English” to English. On the second day, we finally visited the Gobi desert, the second largest desert in Asia. We found a small area for ourselves and wrestled, played and took pictures – in other words a fantastic day.

By the end of that day we jumped on a train heading our last destination of our trip, Lanzhou, the capital of Gansu province. After eating the world-famous noodles from the town, we hiked a hill covered in traditional temples. In the top we found a zip-line, so of course we had to check that out. The same night we found a KTV, Karaoke TV. Being Poor students that we are, we asked if we could stay there for free. We said we were bloggers from “Europe” and that we were going to make a travel documentary about Gansu and we said we would include their KTV if they let us stay for free. After we talking to our video camera in all the languages we knew (here included Greek, Italian, Dutch, Lithuanian, Polish and French) they became so fascinated of our “blog” that they gave up and let us stay for free. Therefore, I felt obligated to say that KTV in Lanzhou is 100% guaranteed fun times.

I now sit on our very last train ride back to Suzhou. We have taken about 80 hours worth of trains and eaten an unhealthy amount of noodles by the end of this week. We have seen new parts of China – something we all agreed increased our respect for China and different Chinese ethnic groups. Even though we all said we really should have stayed at school and prepared for an intense semester with a lot of school work, I would without a doubt claim that experiences like these last forever, not the hours I spend studying biology. I now look forward to a warm (!) and comfortable shower, some continuous sleep and fresh(ish) food.

Me and Emile made a video from our trip.

 

 

https://youtu.be/Yqq0fB6yIXY

Thank you for the journey, I will forever remember it.

 

Advertisements

Endeleg tilbake // Finally back

Etter dette skuleåret starta har UWC- og IB-livet mitt vore litt av ei berg- og dalbane med lite ekstra tid til refleksjon og bloggskriving. Etter nokre månadar merka eg kor mykje eg sakna å dele og skrive om små og store opplevingar frå kinalivet mitt, så dette er då forsøket mitt på å starte eit nytt og betre bloggliv. Snart skal eg leggje ut eit innlegg frå ein tur eg hadde i oktober tidlegare i haust til Gansu nordvest i Kina (det har berre teke litt tid før eg slutta å utsetje å oversette innlegget).

Eg gler meg no til eit mindre stressande liv i Filippinene der eg skal feire jul heime hos Pia (som openbart er der i frå). No når det nærmar seg juletider er det rart å tenkje på at eg ikkje skal ete mormor sine julekaker, morfar sine hjortepølser og mamma sitt sylteflesk framover, men på lik line som i fjor skal eg nok finne ein måte å gå i møte jula på mitt eige vis. Heldigvis ligg heile «The Julekalender» på nettet så eg få i alle fall mi daglege dose julekalender uansett kvar i verda eg skulle vere.

Malene

//

Since the start of the school year, my UWC and IB life have been a rollercoaster, with little time for reflection and blog-writing. After some months, I noticed how much I missed sharing and writing about experiences, big and small, from my life in China. Sooooo this blog post will be my attempt to start fresh with a new and improved blog life. Soon I will post about a trip I made to Gansu province in October (it has taken some time to stop procrastinating translating the blog post).

I am looking forward to a temporarily less stressful life in the Philippines where I am going to celebrate Christmas with Pia (who obviously lives there). With Christmas approaching, it is strange to think that I won’t eat my grandma’s Christmas cakes, my granddad’s deer sausages and my mom’s sylteflesk (a traditional Norwegian meat thing). This year, I will have to find the Christmas spirit on my own. Luckily, I can watch the whole season of “The Julekalender” (Norwegian Christmas TV series) online, so I will at least get my daily dose of home regardless of where I am in the world.

Malene

 

Jordan

Sjølv om denne bloggen vart hovudsakleg laga for å beskrive UWC-livet mitt i Kina, må eg nytte høve til å skrive litt om UWC-opplevingane mine utanfor skulen. Ein stor del av konseptet til UWC er å byggje internasjonal forståing mellom ungdomar, og ein av dei beste måtane å oppnå akkurat dette er vel å reise til dei delane av verda ein ynskjer å forstå betre. No som eg har vener frå så og sei heile verda, er det mykje enklare for meg å reise (og billegare).

Veka etter at skulen var ferdig fekk eg vere med Tuleen frå Jordan (og Palestina) og Salma frå Palestina (og Jordan). Vi reiste til Amman, hovudstaden i Jordan for at eg skulle få eit innblikk i livet i Midtausten. Dette er ei veke eg vil hugse i lang tid, kanskje spesielt sidan eg var der midt i fastemånaden til muslimane, Ramadan. Dette prega turen med at ingen åt før sola gjekk ned, rett før klokka 20, for så å ete i eitt strekk før ein la seg.

På flyplassen i Shanghai hadde vi ein del uhell med at flyet vårt blei kansellert på grunn av storm, bankkortet mitt vart sperra (dvs eg hadde ingen pengar) og både fotokameraet og PC-en vart øydelagde. I tillegg flaug vi med China Eastern Airways som mildt sagt ikkje var hjelpsame. Heldigvis hadde eg framleis videokameraet mitt med meg så eg kunne dokumentere kaoset. (Sjå videoen under den engelske delen).

//

Even though this blog was mainly made to explain my UWC life in China, I want to utilize the opportunity to write a bit about my UWC experiences outside of the school. A vital part of the UWC concept is to build international understanding amongst youth. One of the best ways to achieve so is to travel to the parts of the world you want to understand better. Having friends from basically the whole world makes this much easier (and cheaper).

I went to Amman, the capital of Jordan, with Tuleen from Jordan (and Palestine) and Salma from Palestine (and Jordan). We left the week after school ended so I could get a taste of their life style in the Middle East. This is a week a will remember for a long time, especially because I went there during Ramadan. This affected the trip in the sense that no one ate before the sun set at 8pm, before we ate continuously before going to bed.

We had a bit of bad luck on the airport in Shanghai by having our flight cancelled because of a storm, my bank card got blocked (which means I had no money) and both my photo camera and my computer got damaged. Things also did not get better by the fact that we flew with China Eastern Airways which did not want to help us out. Luckily, I had my video camera with me so I managed to document the chaos.

Sjå videoen her // Watch the video here:

20170613_151849

Mount Nebo – ørkenen i Jordan

20170614_150105

Amman Citadel – the top of Amman

20170615_134237

Dødehavet

20170617_200323

Iftar – måltidet dei bryt faster med kvar dag

IMG-20170616-WA0072

«We are on the exact top of Amman» -Salma

IMG-20170616-WA0073

IMG-20170616-WA0077

Mount Nebo

IMG-20170616-WA0115

Ajloun

IMG-20170616-WA0128

Ajloun

Malene

Fjelltur til Anhui / Hiking trip to Anhui

Som eg har nemnt på bloggen før, er eg med i ei fjellturgruppe på skulen der vi går på ulike utflukter i nærområdet av skulen annakvar veke. For å avslutte skuleåret bestemte vi oss for å opne opp for 10 andre elevar utanfor denne gruppa for å vere med på ein overnattingstur i Anhui provins, nordvest for Jiangsu, provinsen vi bur i. Laurdag 3. juni bar det difor av stad på ein 5 timar lang busstur gjennom dei kinesiske byane på veg til litt friskare luft og blåare himmel. Alle elevane som var med hadde forventning om at vi skulle campe ved sidan av eit vatn ute i naturen i takt med fuglane og slangane og edderkoppane og alt anna som måtte finne seg djupt inne i dei kinesiske skogane. Denne forventninga skulle snart vise seg å bli knust då guiden vår førte oss til eit hotell fullt av godt rusa kinesarar og kinesisk festmusikk på full guffe. Vi ende då altså opp med å «campe» i telt på platting utanfor hotellrom. Sjølv om dette ikkje var heilt slik vi hadde sett føre oss, er det ingen tvil om at vi hadde mykje moro uansett. Kinesisk fest? Ja, då var det ingenting anna vi kunne gjere enn å bli med dei på festen. Resultatet var ein heidundrande hysterisk kveld der vi verkeleg fekk eit innblikk i den kinesiske festkulturen.

Eg og Emile frå Litauen lagde ein vlog gjennom heile turen og la den ut på verdsveven. (Sjå under den engelske delen) Enjoy ❤

//

As I have mentioned earlier on this blog before, one of my zhi xings is hiking where we go on excursions once every two weeks. To end of the school year, we decided to give the opportunity for 10 students at our school to join us on an overnight hike to Anhui province, north west of Jiangsu, the province we live in. On Saturday June 3rd, we went on a 5 hours long bus ride through the Chinese cities on our way to fresher air and a bluer sky. All the students that joined, including myself, had expectations that we were going to camp next to a lake together with the birds and snakes and spiders and everything else that may live in the deep forest of China. Our trip turned out to be anything but expected when the guide led us to a hotel in the middle of nowhere with well intoxicated Chinese people and loud Chinese party music. We ended therefore up with “camping” in a tent on a balcony outside of hotel rooms. Even though this as not what we imagined before going, there is no doubt that we had a whole lot of fun. Chinese party? Well, then we had no other options than to join in. The result was one hell of a hysterical party where really embraced the Chinese party culture.

Me and Emile from Lithuania made a vlog throughout the hike and posted it on the internet. Enjoy ❤

Sjå videoen her // Watch the video here:

IMG_1686

crew.

IMG_1547

IMG_1557

Endeleg natur // Finally nature

IMG_1633IMG_1635IMG_1643IMG_1649IMG_1704IMG_1719IMG_1729IMG_1746IMG_1799IMG_1814IMG_1835IMG_1845

Malene

Wuxi

13. mai reiste alle som tek kinesisk på tur til ein by i nærleiken som heiter Wuxi (无锡) for å lære kinesisk. Kor mykje kinesisk vi lærde kan diskuterast, men det er ingen tvil om at dette var ein super dag med 30 grader, nye omgivnadar og godt selskap. Her er nokre bilete frå dagen.

//

All the students who take Chinese ab inito went to Wuxi (无锡) to learn Chinese May 13th. Even though we did not learn that much Chinese, it is for sure that we had a great day with 30 degees in a new environment and a good company. Here are some pictures from the day.

18472304_853669048104674_1711849504_o18472320_853668994771346_1637141798_o18472499_853668971438015_480941007_oDSC_0072DSC_0084DSC_0107DSC_0163

Malene

Ein liten tanke til palestinske fangar i Israel

Ei nyhende som har vore ein del i media er sveltestreiken i Israel som har gått føre seg dei siste 4 vekene. Dette er palestinske politiske fangar i israelske fengsel som streikar for i eit håp om å få oppretthalde menneskerettane sine i fengsel. Sjølv om det ikkje er veldig mykje vi kan gjere som tenåringar i Kina, viste vi sympati for dei gjennom å streike saman med dei i 24 timar måndag 8. mai. Vi kunne drikke vatn med salt i, noko fangane i Israel også gjer. Då klokka blei 22.00 hadde vi laga til eit måltid med det vi kunne finne på campus (skuleområdet) og alle 32 som hadde streika åt saman.

//

The ongoing hunger strike in Isreal has been mentioned in media and news for the last 4 weeks. This is Palestinian political prisioners who strikes to sustain their human rights while they are imprisoned. Even though it is limited how much we can do for them as teenagers in China, we showed our sympathy by striking with them for 24 hours on Monday May 8th. We were allowed to drink water with salt, just as the prinosers in Israel are too. When the strike was over, at 10pm, we made a meal out of ingredient we found on campus and all of the 32 students, who had joined the strike, ate together.

18320767_1262183127212971_4529428212572307598_o

Malene

Nokre bilete frå europeisk kulturveke // Some pictures from European Culture Week

I mars hadde vi ei veke dedikert til å feire europisk kultur med mat, dans og musikk. I tillegg nytta vi mogelegheita til å snakke om ulike problemstillingar i Europa for tida som for eksempel flyktningkrisa, ekstreme høgreparti og EU. Kvar region/verdsdel får i løpet av dei to åra her på UWC organisere si veke for å presentere sin kultur og bakgrunn. Andre aktivitetar vi hadde denne veka var Eurovision i UWC versjon, dansekurs og ulike foredrag før det heile endte i ei framsyning med både kulturelle og moderne europeiske innslag.

//

We dedicated a whole week to celebrate European culture, music and dance this March. We also used this oppourunity to talk about the different problems that Europe is facing today like the refugee crisis, extreme right-wing party and the EU. Every region/continent is given a week during these two years at UWC to present their culture and background. Other activities we had this week were Eurovision (in true UWC-style), dance workshops and global issues. The whole week ended in a show with cultural and modern European performances.

Her er nokre bilete frå veka som var.

Here are some pictures from this week.

17440196_1654416744860759_2029663637_n

Alle skandinverane // All the scandinavians

IMG_3886

IMG_3909

Eg og mi elskede Katrine / Me and my love Katrine

Eurovision (3)

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Eurovision

Eurovision – eg og Nick frå Bahamas var konferansierar

Malene